65

Når jern og sten og jord og vide hav,
blir overmannet av en dødelig makt,
kan skjønnheten i striden stille krav?
Den er som blomsten, tander og forsakt.
Kan sommersøte dufter holde stand,
beleiret av de barske dagers hærer,
når ikke fjell og ingen jernport kan
urokkelig bestå når tiden tærer?
Å, skrekk og gru! Kan Tidens edelsten
for Tidens store kiste få et ly?
Kan noen stanse Tidens raske ben
og denne ødsling med alt skjønt forby?
Nei. Men et under kan bli åpenbart:
i blekket kan min kjære skinne klart.

© Gjendiktet av Nils R. Ringdal