Sonett nr. 5

De timene som nennsomt satte ramme
på vakkert syn hvert øye dveler ved,
skal opptre som tyranner mot det samme
og rive skjønnhet fra det skjønne ned.
Den hvileløse tid lar sommeren fare
til grelle vinter ødelegger alt;
og sevjen fryser, løvtrærne er bare,
med skjønnhet snødekt blir her goldt og kaldt.
Hvis ikke sommeren som destillat
ble oppbevart som fange i et glass,
var skjønnhets kime av sin kraft forlatt
og minnet ville ikke ha noen plass.
Men blomster destillert, selv uten glans,
har óg om vinteren en søt substans.

© Oversatt av Nils R. RingdalSe også Opplesning.no