11  Alt mens du visner, vokser du på ny fra det du var i ungen som er din; det friske blodet du som ung kan by, kan kalles dit...
12  Når jeg med klokkeslaget teller tid, ser lyse dag dø hen i heslig natt, ser blomsten ta farvel med våren blid, den sorte lok...
13  Å, kjære, om du alltid var deg selv! Du er det bare mens du lever her. Så vær beredt før livet er på hell, en annen dine ...
14  Med stjerner vil jeg ikke felle dom, enda jeg tror jeg kan astrologi; nei, sorg og lykke spår jeg ikke om, og ikke uår, pest ...
15  Når jeg noterer meg at alt som gror, er i sin blomstring kun et øyeblikk; det hele er et skuespill på jord som stjerner løn...
16  Men hvorfor ikke ruste deg til strid mot forfall med den kraft som bor i deg, og tar opp kampen mot tyrannen Tid mer effektivt ...
17  Hvem ville tro mitt dikt med fremtids krav hvis det var fullt av dine gode trekk? Gud vet, det ennå er liksom en grav; det skj...
18  Skal jeg gi deg et skinn av sommerdag? Du er mer moderat, mer elskelig. Mais søte knopp får bank av stormers slag; en sommers...
19  Forslukne tid, gjør løvepoten slapp, la jorden sluke all sin yngel god, og fjern den skarpe tann fra tigerens gap, la seige f...
20  En kvinnes ansikt fra naturens hånd har du, mitt hjertes mester-herskerinne, og kvinnens ømme hjerte; ikke sånn ustadighet s...