94
De som har makt til det, og ikke sårer,
og ikke handler slik man skulle tro,
som rører andre, men er uten tårer,
lar kaldt og rolig fristelser bero, –
de arver rettmessig all himlens nåde,
og passer skatter for naturen selv;
de mister ikke ansikt, men kan råde,
mens andre tenker kun på deres vel.
Den søte sommerblomst som sommer nyter,
for egen del den lever og den dør;
men i kontakt med smitte får den lyter,
og simpelt gress dens prakt tilintetgjør.
Det skjønnes verd ved ugjerninger minker,
og råtne liljer mer enn ugress stinker.
© Gjendiktet av Nils R. Ringdal