72

Å, for at ikke folk skal be deg prise
de gode sider som du så ved meg,
så glem meg, kjære; ikke kan du vise
til noe ved meg av verdi for deg;
i så fall sprer du løgn når jeg er død,
og, ufortjent, gir du meg noe stort,
og priser døde meg med større glød
enn sannheten, den gnier, ville gjort.
Så ikke kjærligheten som du gav
blir falsk, når du med ros sprer løgn om meg,
legg navnet der min kropp er, i en grav,
og slutt å bringe skam på meg og deg.
Jeg skammer meg for alt mitt skriveri;
skam deg, du òg, som tror det har verdi.