31

Ditt bryst er blitt det sted hvor hjerter dveler,
de som jeg antok døde ved mitt savn;
der lever kjærlighet i alle deler,
hver venn jeg trodde lå i jordens favn.
Så mang en hellig underdanig tåre
oppriktig kjærlighet har kostet meg:
de dødes rett er disse minner såre;
de synes borte men er gjemt i deg!
Du er for all min kjærlighet en grav
med innskrift for hver venn som jeg har hatt,
sin andel av meg hver og en deg gav,
min gjeld til dem til deg er overdratt.
Dem som jeg elsket ser jeg nå i deg
og du, ved alle dem, har alt av meg.