3

Se i ditt speil og si til det du ser
at dette ansikt nå må få et nytt.
Men hvis du ikke bryr deg om det mer,
har du en mor og selve verden snytt.
Hvor er den fagre som med upløyd jord
forsmår å odles ved ditt åkerbruk?
Og hvem er han med selvgodhet så stor
at han blir sitt og etterslektens sluk?
Du er din moders speil og hun i det
blir minnet om sin egen ungdoms vår;
du skal i alderdommens glugger se,
tross rynker, disse dine gylne år.
Men hvis du helst vil glemmes på din vei:
dø enslig og ditt bilde dør med deg.