151

For ung for skam er kjærlighet; vi vet
at angeren er utukts ektefødte.
Din luring, klandrer du min syndighet,
da røper du jeg synder med din støtte.
Hvis du forråder meg, forråder jeg
min bedre del, min kropp tar hva den liker.
Min sjel gir kroppen lov: at den for meg
skal seire; kjødet fra fornuften viker.
Ved navnet blir han stiv og peker selv
på deg som han vil ha som sitt trofé.
Han er fornøyd, stolt av å være trell
og stå for deg, inntil han faller ned.
Tenk ikke utukt: «elskede» jeg kaller
henne; for hennes skyld jeg står og faller.