15

Når jeg noterer meg at alt som gror,
er i sin blomstring kun et øyeblikk;
det hele er et skuespill på jord
som stjerner lønnlig følger med kritikk;
når jeg forstår at mennesker, lik planter,
for samme himmel også er motiv:
– som unge brauter de, inntil de skranter,
og minnet sletter alt av kraft og liv -;
da tenker jeg på verdens flyktighet,
og du for meg forblir en ungdoms skatt,
mens ødsel tid og forfall slåss for det
å snu din ungdoms dag til støvet natt.
Av kjærlighet til deg vil jeg da by
på kamp mot tid og pode deg på ny.