130
Min kvinnes øyne mangler solens glød;
hvis snø er hvit, er hennes bryster grå;
og munnen ikke som korallen rød;
er hår av gull, er hennes beksvart tråd.
Jeg har sett roser med en rødhvit pryd,
men hennes kinn har ingen slike roser;
parfymers duft gir ofte større fryd
enn åndedrettet som fra henne oser.
Jeg elsker hennes røst, men sverger på
musikkens vellyd er meg mere kjær;
og aldri så jeg en gudinne gå;
min elskede er alltid jorden nær.
Tross alt, min elskede er like fager
som noen kvinne løgneren behager.
© Gjendiktet av Nils R. Ringdal