102
Min kjærlighet er sterk, men synes svak;
jeg elsker mer, selv om det ikke vises:
for kjærlighet blir som et foretak
når varen av sin selger høylytt prises.
Vår kjærlighet var ny, og det var vår,
jeg hilste den hver gang jeg skulle dikte,
som nattergalen gjør med sang hvert år;
hun tier dog med sommeren i sikte.
Nei, sommeren er ikke mindre pen
enn da en sorgfull bånsull bysset natten;
men vill musikk nå tynger ned hver gren,
for mye av det gode svekker skatten.
Så tier jeg, som henne, gang på gang,
for jeg vil ikke kjede deg med sang.
© Gjendiktet av Nils R. Ringdal