55

Nei, ikke marmor, ikke gylne støtter
av fyrster holder seg som diktet mitt,
for du skal skinne mer i verseføtter
enn dem i sten tilsølt av tidens skitt.
Når ødsel krig skal stener endevende
og oppstand knuse hver en murers verk,
skal ikke gudesverd og kriger brenne
erindringen om deg: den lever sterk.
Mot død, mot alle fienders glemsomhet
du skrider; men du prises med behag,
av ettertidens øyne blir du sett
til denne verdens aller siste dag.
Til dommen når du selv skal gjenoppstå
du lever her, hver elsker ser deg nå.