39

Å, kan jeg rose deg på verdig vis,
når du jo er den bedre del av meg?
Hva har jeg selv igjen for denne pris?
Det er min egen når jeg priser deg.
Så la oss leve atskilt, det vil si:
la kjærligheten miste navnet «ett»,
så jeg ved denne skilsmisse kan gi
deg det jeg skylder, det som er din rett:
Å fravær, for en pine det kan være,
hvis ikke bitter lediggang gav fred
og deilig tid til tanker om min kjære,
som tid og tanker søtt fordrives med.
Du lærer meg å gjøre to av én:
ved her å prise ham som reiste hen!