117

Anklag meg, du, at jeg har spart på alt,
av vederlag til deg for mitt behag,
og ikke på din kjærlighet har kalt,
som jeg med løfter bindes til hver dag;
at jeg har menget meg med enkle sinn,
latt tiden bruke opp din gode rett;
at jeg har heist mitt seil for minste vind
og fjernet meg for ikke å bli sett.
Skriv ned at jeg er vill og full av svik,
føy mistro til bevis og ta meg fatt
og sikt på meg med dine sinte blikk,
men drep meg ikke i et nyvakt hat;
for min appell vil vise at jeg slet
og testet styrken i din kjærlighet.