108

Hva i min hjerne kunne skrives ned
som ikke ærlig sinn har tillagt deg?
Hva nytt kan sis, hva nytt er det å se
av dyd hos deg og kjærlighet hos meg?
Intet, yndling; men daglig i mitt sinn
jeg repeterer som en hellig bønn,
at intet eldes, du er min, jeg din
som første gang jeg hyllet deg som skjønn.
Slik evig kjærlighet i nye klær
ser bort fra alderdommens støv og sår,
gir ikke rom for tidens rynker der,
men lar seg tjene av sin aldrings år;
der finnes kjærlighetens første glød,
om tid og form erklærer den for død.