104

For meg du eldes ikke, vakre venn.
Som første gang mitt øye fanget deg,
slik er du nå. Tre somres prakt gikk hen,
tre ganger skog for vinter bøyde seg,
tre vakre vårer er til høstgult vendt
i løpet av de årstider jeg så;
tre aprilers duft er av juni brent
fra da jeg så deg grønn, som du er nå.
Akk, skjønnheten som urets viser går,
umerkelig, og ingen ser dens skritt.
Din vakre lød, selv om jeg syns den står,
beveger seg; men skjult for øyet mitt.
Hør derfor ufødt slekt i fremtids skjød:
før du ble til var skjønnhets sommer død!