92

Men bare stikk du, som en tyv, av sted,
så lenge som jeg lever er du min;
for livet holder ikke uten det:
det avhenger av kjærligheten din.
Da slipper jeg å frykte verre scener
når jeg ved en langt mindre urett dør.
Jeg vet at jeg et bedre liv fortjener
enn det som avhenger av ditt humør.
Men at det skifter, plager ikke meg:
mitt liv beror på det i smått og stort.
Å, for en lykke: kjærlighet fra deg,
glad når jeg har den, glad kan jeg gå bort!
Men selv det skjønne kan vel ha en plett?
Du kunne være falsk, for alt jeg vet.