91

Én roser seg av slekt, en av sitt fag,
en av sin rikdom, en av kroppen sunn,
en av den siste motes stygge plagg,
en av sin hest, en av sin falk og hund.
Hver har sin legning og i den behag,
og denne gleden overgår det meste.
Men denslags faller ikke i min smak;
alt dette slår jeg med det aller beste.
Din kjærlighet er mer enn slekt for meg,
mer verd enn rikdom, enn den dyre drakt,
enn falk og hest, for jeg vil helst ha deg;
da roser jeg meg av all verdens prakt.
Et skår i gleden: du kan fjerne alt
og tar du det fra meg, blir livet skralt.