83

Din skjønnhet, så jeg, trengte ikke maling,
selv har jeg ingen maling tilført den.
Jeg så du var mer verd enn den betaling
en skarve dikters ord byr deg igjen.
Så tiet jeg, skrev ikke mer om deg;
du viser klart, du som er høyst i live,
at selv en ny penn kommer ingen vei
når den ditt verd forsøker å beskrive.
Min taushet du bebreidet meg som syndig,
men denne stumhet har jeg ære av;
stum gjør jeg ikke skjønnhet mindre yndig,
enn dem som vil gi liv og gir en grav.
I ett av dine øyne fins mer liv,
enn to poeter gir med hyllingsskriv.