Sonett nr. 4

Du ødsle skjønnhet, hvorfor gå omkring
med vakker arv og selv forbruke den?
Naturens testament gir ingen ting,
men låner villig ut til rause menn.
Så hvorfor, gnier, misbruker du slik
den rikdom som er gitt deg for å gis?
Og driver åger, uten å bli rik,
med alt og lever på et fåfengt vis?
Ved slik å handle bare med deg selv,
du med deg selv ditt eget selv bedrar.
Og når naturen ber deg ta farvel,
hva for et regnskap kan du si du har?
Din skjønnhet, ubrukt, går med deg i grav,
men brukt vil den fullbyrde arvens krav!

© Nrr 2009

© Oversatt av Nils R. RingdalSe ogs Opplesning.no