William Shakespeare (1564-1616) var poet og skuespillforfatter og regnes blant de fremste diktere i litteraturhistorien.
Forfatterskapet omfatter bortimot 40 skuespill foruten to lengre fortellende dikt og 154 sonetter. Dessuten var Shakespeare skuespiller og medvirket i flere av sine egne og andres stykker når de ble fremført i London.
Spørsmålet om sonettene er selvbiografiske eller først og fremst litterære øvelser, har opptatt forskere i århundrer. Shakespeare-eksperten Stanley Wells skriver at mange av sonettene, som virker mest avslørende når det gjelder seksuelt begjær og selvbebreidelse, er private dikt. Poetens vidd og innsikt gjør dem universelle.
At Shakespeares sonetter til enhver tid har mange lesere, og er hyppig sitert, er hevet over tvil.

Shakespeares sonetter er en samling personlige dikt om glede og sorg, tro og tvil, tid og evighet, kjærlighet og sjalusi. Poeten hyller vekselvis den unge mannen og den mørke damen, som også forfører hans venn, og han raljerer over en annen dikters forsøk på å oppnå ynglingens gunst. I denne kryssild av følelser skriver Shakespeare noen av sine vakreste kjærlighetsdikt.

Samlingen ble første gang utgitt i 1609 og dedisert til «Mr W. H.», en person forskere har problemer med å identifisere. Det er flere aktuelle kandidater i dikterens samtid.

Shakespearesonetten er et dikt på 14 linjer, som hver består av fem jamber – lett+tung, lett+tung – med kryssrim eller parrim. Det er få avvik fra dette mønsteret i samlingen.

Under det mangeårige arbeidet med gjendiktningen er det søkt råd og korrektiv hos atskillige tilgjengelige, autoritative kilder.

Den engelske teksten som danner grunnlaget for gjendiktningen er hentet fra John Kerrigan: «The Sonnets and A Lover’s Complaint», Penguin Classics, 1999. Tolkningen av sonettenes innhold og utforming er i stor grad basert på Kerrigans referanser og kommentarer.

Kos deg!